Når man venter
lenge
nok
er det
som
om
tiden og
omgivelsene
går
i et
ser
du en
sprekk
i muren
så
er det
en
åpning
en
liten pause
eller
et fristed
eller
skal vi
bare kalle det
smutthullet
slik
som
rosen etter
en tid
endrer sitt uttrykk
vil
sorgen
finne sin
måte å
leve videre
på
den
dagen
da
den feige morderen
gav oss
et
blødende stikk
i
hjertet
det
som
begynte som den
store
festen
er
blitt til
den
lange
jobben
en
dag
våknet han
og
forsto
at
timeplanen
ikke var
en
venn
hun
som vandrer
rundt
på
ubeskrevne
blad
kunne
lett tenkt
at
dette er
livet
en
dag
våknet jeg
opp
og så
at
den som
svever
på en drøm
bare
svever
på
flukt fra
terroren
til
ensomheten
da
hun fikk
se
verden utenfor
var
det
ingen vei
tilbake
de som
står
i køen
synes ikke
like godt
som
de som bare
kan
gå forbi
her
bor jeg
og
hvis du ser
etter
meg
så er jeg
på
soverommet
på
den
ensommes veranda
er det
alltid
en ledig
plass
de
som står
i skyggen
og bare
ser
er ikke
de samme
som
driver
verden
framover
den
som vil
snakke
med
et tre
må
lære seg
å lytte
ved
reisens slutt
tok han
klærne
og
støvlene av
og
forsvant
det
har hendt
at
jeg
har sett
to
sider
av samme
sak
han
som står
ute
og leser
fyller hodet
med mer
enn
ord
nå
har jeg
overlevd
både vinter
og vår
men en
ny sommer
får jeg nok
ikke
drømmeren
ser
seilene
og
hører
bølgene
mot
skutesida
en dag
var det
som om
jeg
var
ett med
skogen
når
alt er
utsolgt
er det
ikke
mer igjen
det
er vist
ikke sant
at
(h)jula
varer helt
til
påske
når
jeg lukker
øynene
er det som
å ligge
i en seng
på
et hotell
en gang
var
jeg
EMANUEL!
ikke
han
som
vil ha
et par euro
til kaffe
de
trykker seg
sammen
i toppene
står
der
og hvisker
toget
har fått en stille
aksept
for
å
fare
forbi
den dagen
treet steg
fram
skjønte alle
at nå
er
det alvor
vi
søker sammen
når det
blåser
ensom
gjør sterk
sier de
men
her er
det
svært
ensomt
jeg
graver i vann
og gir ikke opp
en dag
vil også
jeg
sette spor
etter
meg
noen ganger
er det
som
om bakgården
klemmer
seg litt sammen
for
at
det ikke
skal
slå sprekker
i
fasaden
aleine
i skogen
kjenner du
hvordan
trærne
tar
makten
da
gjennombruddet kom
viste det seg
at det var
flere
rom
en
tom benk
og
et skjevt
juletre
gjør ikke
vinterdagen
varmere
at
solen går
ned
betyr bare
at
den står
opp
et annet
sted
når
du
har nådd
toppen
skal
du vite
at
du bare er
et fall
fra
utgangspunktet
noen
kjøper seg
en Ferrari
andre
bygger seg
en balkong
venter
på en benk
er dette alt?
en dør
med hjerte
en
hjertedør
Når
det blir
for mye av alt
blir
alt
for mye
De rosa
skyene
som
parrer seg
med
de mørke
er de som
lager
hverdagene
Kom
å gå en mil
i mine mokasiner
før du forteller
hvem
jeg
er
Steinene
er de
som vet
å ta
det
med
ro
solskinn
i januar
gjør det
lettere
å tro på
våren